Sånn innimellom reisinga, jobber jeg en del også. Siste dagen på barnehjemmet var ganske trist, rett og slett. Etter en måned med ungene, har jeg rukket å bli nokså glad i dem. Enkelte brenner seg ekstra godt fast på minnet, og kommer til å bli vanskelig å bli kvitt. På "Virgin de Fatima" (som barnehjemmet heter) har ungene det relativt bra. De får mat, klær, seng, lege, tannlege, skole og leker. Men når det er én Mamita som jobber av gangen, og et par volontører som kommer innom noen timer om dagen, sier det seg selv at det er kjærlighet og oppmerksomhet som er mangelvare her. Som alle andre steder, fins det alle typer unger på et slikt sted. Men de fleste har en fortid som på en eller annen måte setter sitt preg på oppførselen deres. Fortida er grunnen til at de er her, og de har det ekstremt mye bedre på barnehjemmet enn der de kommer fra, men spesielt disse ungene trenger så mye mer! I løpet av tida jeg jobbet på barnehjemmet, var det ei jente som blei adoptert. Det var helt fantastisk å følge med på. De nye foreldrene kom innom barnehjemmet med jevne mellomrom, tok henne med ut på tur, og fikk tid til å bli godt kjent. Siste dag lagde de avskjedsfest. Da kom det klovner med show, godteri og god stemning til alle. Herlig:) Nok av flotte unger å hente på Virgin de Fatima, hvis det er noen som er interessert!;)
(På barnehjemmet er det forbudt å ta bilder, så har dessverre ingen dokumentasjon av den typen å komme med.)
Godt du får jobba litt innimellom og ;P
SvarSlettMye spennandes blogginnlegg nedover!