Bryllupsraid i Sucre

Lørdag gikk turen videre til Sucre (ca 3,5 timer øst for Potosi), i en liten lokal "ekspress"buss. Her tror jeg sjåføren var interessert i å finne ut hvor mange han kunne stappe inn i bussen sin, og så hvor fort han kunne komme seg til Sucre. Da Gunni og jeg gikk på, virka bussen passe full, men på neste stopp kom det i alle fall 20 stk til på. Jeg veit ikke hvor alle gjemte seg, bortsett fra 4 stk som satt pressa inn ved siden av sjåføren..

I Sucre gikk det meste av tida til å henge rundt med Guros tidligere spansklærere. Spilte bl.a. "wally" (innevolleyball med veggene som medspillere) og spiste frokost på herlige kafé Mirador med utsikt utover hele byen. Hovedattraksjonene blei imidlertid to brylluper som vi fikk gleden av å være gjester i. Patti, den ene av spansklærerne, ba oss med i bryllupsfesten til ei av hennes venninner. Vi ankom festen i utprega "chillklær" og blei  med det samme tatt med i dansen. Vi følte oss nokså malplassert og utilpass den første tida, men de fleste av gjestene, og ikke minst brudeparet syntes det var veldig morro at vi var der, så da var det bare å prøve å slappe av og bli med på det som skjedde. Det innebar deling av bryllupskake, dans, bildetaking og ta imot det vi skulle ønske av drikke. En utrolig festlig opplevelse.

Gunni på Mirador:)

Lunsj med Grower og noen Sucrevolontører

Gjest, Patti, Nupp

På vei hjem til hostellet, ble vi invitert i nok et bryllup. Dette blei sjansen til å oppleve to forskjellige måter å feire et  bryllup på. Det første var i flotte lokaler, festkledde mennesker og hyggelig stemning. Dette andre var i en gammel kjeller, gjester kledd i boblejakk og stemninga var nokså berusa. Kom oss fort derfra, og hadde to særlig lokale og uvanlige opplevelser igjen på minnet.

Ellers var Sucre en überkoselig liten by. Rein, rolig, varm og hvit.