Det var en gang 7 flotte jenter og 1 staut kar som skulle til pampas for å lete etter dyr. De satte seg alle spente i båten, klare for nok et sør-amerikansk eventyr.
Været startet litt guffent, men i tråd med deres tidligere hell, klarnet det opp, og sola skinte som den aldri hadde gjort før. Regnfrakken blei revet av og føttene plassert pent på båtkanten. Og i løpet av tre strakser fikk de øye på det første dyret av et slag de skulle se bli godt kjent med på resten av turen. Ja, disse dyrene som kalles alligatorer skulle ligge strødd langs elvebredden og ligge og vake konstant i vannoverflaten mens følget seilte dypere innover i pampas.
Men hvorfor ligger de og gaper på denne utspekulerte måten, spurte de flotte jentene. Det er fordi de skal ta opp mer varme, svarte den vise guiden, Adalid.
Følget var svært fornøyde med å ha reist utenom regntida, for i tørketida trekker nemlig dyrene ned til vannet, til glede for alle turister. Av de mange dyrene de så var det mange de aldri hadde sett før, men noen hadde de sett på tegnefilm.
 |
| Capivara |
 |
| Herr Nilsson |
Det å reise i tørketida innebar imidlertid også at det var lite vann i elva, og det hendte flere ganger at følget måte driste seg ut i vannet og dytte båten. Alligatorene lusket i periferien.
Tørketida gjorde også at lodgen for de neste tre dagene så ut som på bildet under. I regntida dekker vannet områdene under husene.
Den første kvelden blei tilbrakt i hengekøyene, med Alica Keys i ørene, Cathrines behagelige høytlesning i bakgrunnen og utsikt over pampas for øynene.
Og den første første natta blei tilbrakt i elvebåten, med lommelykter i hendene og og myggsprayen parat. Denne natta skulle følget lyse etter ..... alligatorer. Alligatorene lå like strødd som de hadde gjort tidligere på dagen, men nå var det bare øynene som syntes, som små lanterner bortover i vannoverflaten. En aldri så liten stund slo den barske guiden av motoren på båten og alle de tøffe turistene skrudde av lommelyktene. De seilte nedover elva, inniblant lanternene og illfluene, akkompagnert av gresshoppesangen, innrammet av stjernehimmelen.. Denne magien stoppet brått da følget kjente et dunk og et kast i vannet. De hadde krasjet i en alligator. Guiden skrudde på motoren.
De gikk og de gikk. Den tøffeste av de tøffeste først. Adalid (Ada) brøytet vei gjennom siv og kratt, og sjekket sump for alligator før resten fulgte trygt etter. Midt ute i den ene sumpen måtte alle legge seg flate for en enorm og angripsklar biestrøm som suste over hodene på dem. Dette var den eneste gangen følget så sin kjære Ada en smule stressa.
Etter fire timer med mye fin pampasnatur og store fugler, ropehvisker Ada; Kom, kom! Suerte (lykke) ! Jungelmannen hadde funnet en 2, 5 meter lang anakonda.
Ettermiddagen ble brukt til piraiafiske. Fangsten (som stort sett var guidens fortjeneste) blei seinere servert til middag. )
Solnedgangen var vakker over slettelandskapet, og stemninga var akseptabel, da følget i denne tida svingte innom noen venner av jungelmannen som bodde langs elva.
Da tredje og siste dag var kommet, sto gruppa opp før sola, for å overvære nettopp dette fenomenet på Adas secret spot. Fortryllende!
Etter frokost var det tid til litt avslapning i hengekøyene og siste nytelse av utsikten fra lodgen, før siste post på programmet: Bading med alligatorer og rosa delfiner. Den vise fortalte betryggende at når det er delfiner i vannet, holder alligatorene seg på avstand. Delfinene er kongene av elva.
På veien tilbake begynte det å gå opp for de som hadde fornektet det en stund at jungelturen for denne gang nærmet seg slutt. En bitter sannhet. De greide likevel å presse fram et smil for fotografen.
Tilbake på flyplassen prøvde de mest ivrige å utnytte tida best mulig. En kald cola på tidenes mest sjarmerende kafé syntes fornuftig.
 |
| Et par ganger mindre enn Alta flyplass |
Å si farvel til dette stedet var hardt. Men det er ingen tvil om at deler av reisefølget vil oppsøke noe liknende ved første og beste anledning. Ett beskrivende ord for oppholdet i og rundt Rurrenabaque vil være; eventyrlig.
Snipp snapp snute, så stakk de hjem via småflyrute
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar