Amazonas del 1; Jungeljungeljungel!

For et par uker sida var store deler av volontørgjengen på tur til norligere, lavere, varmere og frodigere strøk. -Amazonas, det jeg hadde gleda meg aller mest til hele høsten. Oppholdet svarte virkelig til forventningene. Det var rett og slett en helt fantastisk tur! Vanskelig å si hva som gjorde det så fantastisk, men det var vel noe med stemninga. Lydene, luktene, den avslappa tilværelsen og bare det å være midt ute i den frodigste naturen du kan tenke deg.

Vi hadde to forskjellige turer, en todagerstur til selva/jungelen og en tredagerstur til pampas/savanneliknende område. Turene hadde utgangspunkt i Rurrenabaque, en knøttliten, varm og sjarmerende liten by, 1 times flytur nord for La Paz. Her fantes det knapt biler, men desto flere motorsykler.

Huckleberry Finn

 Jungellturen starta med en 5 timers überchill båttur på elva Beni inn i Madidi nasjonalpark. Den strålende sola og solkrem for langt ned i sekken gav oss noen interessante skiller. Da vi ankom basen for det neste døgnet ble vi møtt av en slående varme og en hord av mygg. Myggspray blei smørt på i flere lag og guiden vår beordret på oss heldekkende klær. Akkurat denne perioden var den mest kritiske i løpet av hele Amazonasturen. Jeg har aldri i mitt liv svetta så mye som jeg gjorde på dette tidspunktet. Det var en konstant saltvannsstrøm ut av alle deler av kroppen min. Alle klærne mine var gjennomvåte, håret mitt så ut som var smørt inn med skofett, og ansiktet mitt var en foss. Vi var tre stykker som konkurrerte om hvem som kunne få den første dråpa til å falle fra nesa og til bakken. Resten av gjengen så ut som de greide ganske greit å holde på kroppsvæsken sin... Uansett, vi som rant, blei etter hvert vant med dette og fant oss i at det ville fortsette sånn til båtturen dagen etter.

Panserbille

Antonio og "a walking tree"

Folk innimellom røttene til et nokså stort tre

Ei som har dråper i hele trynet

Døgnet i jungelen var et eventyr. Vi gikk turer på dagen og på natta i Avatar-feeling omgivelser, lette etter dyr, fant masse insekter, så gamle medisintrær, smakte på hvitløksbark og hørte på myter og historier fra gammelt av. Vi lærte oss at den trommende lyden ikke var det samme som gjerne fra hjemmeanlegget til huset ved siden av Ulriksbanen en dag på Vidden, men en flokk på 60 villsvin som kryssa veien vår 20 meter foran.  På kvelden fikk vi oss et bad i solnedgangen, noe som hjalp et sekund for min heite kropp. Og da jeg hadde lagt meg inn i myggnettingen i lodgen skulle jeg til å sette på iPoden, men fant ut at jeg var nødt til å bare ligge å suge inn alle lydene fra skogen. Magisk.

Etter opplegget var ferdig dagen derpå kjørte vi båten til en foss der vi dusja. Såpe (bær) hadde vi tatt med fra et tre i jungelen.

Lodgen vår

Den legendariske dråpekonkurransen

Jenter som er varme

Det var et uforglemmelig døgn. Antagelig skal guiden vår ha mye av æren. Antonio vokste opp i disse områdene, og det merka vi. I tillegg var vi helt aleine her, uten andre turister. Den private kokka, Chachi lagde herlig mat, Og sist, men ikke minst, hadde jeg her, midt ute i jungelen av alle plasser, min andre vidunderlige opplevelse på 3 mnd av hard avføring!