Leselektyre til kveldsmaten

To intense og spennende uker har ført til skral blogging. Vil anbefale å sette på kaffien og skjære deg ei brødskive før du starter på dette innlegget. Evt fordele det utover et par dager..

Disse to herlige ukene starta med 4-hjulingstur i fjella rundt La Paz. Vi trodde vi skulle klatre oppover O store Illimani, vi hadde nemlig sett et bilde med 4-hjuling og snø! Selv om det stakk litt i hjerte da vi tok den siste svingen vekk fra det mandige fjellet, og innså at dette var det nærmeste vi kom, var det den største dagen i Bolivia til da. Jeg fikk den knallgule og mest kule 4-hjulingen, og var fornøyd med det. Kjørte på grusveier innover og innover i fjellheimen. Da vi trodde vi ikke kunne komme lenger unna bebyggelse, svingte vi inn på et åpent, brolagt torg og vinka til landsbyboere i sine daglige gjøremål. Kjørte
stadig gjennom liknende landsbyer, og innbyggerne
var stort sett alltid like lattermilde og vinkende. Var vel ganske pinlig berørte av oss selv der vi freste gjennom deres fredfylte hverdag med våre eksosfylte og durende kjøretøyer. Hva hadde vel jeg tenkt hvis 10 japanere hadde kommet på samme måte forbi Sudlengst i idylliske Tuddal? Men vi var nå der, og var alt i alt storfornøyd med det! Vanvittig tøff natur. Og her bor folk, langt uti busjen. Og det går faktisk rutebusser inn til mange av landsbyene. Vi var glade for at vi satt på hver vår lille 4-hjuling og ikke var en del av kollektivtransporten på disse veiene..

Kathrine beskuer Illimani

Veien gjennom fjellheimen

Samme helg var det jazzfestival i La Paz, og noen av oss fikk med oss flere gode og mindre konserter! Vi var også bedt på gudstjeneste i en bitteliten kirke på El Alto. Der var det færre simultanoversettere enn i den forrige kirka, men masse hjertevarme. Vi måtte presentere oss selv på spansk, og blei ønska velkommen med håndtrykk og kyss av hver og en i menigheten. Etter gudstjenesten fikk vi frukt på bakrommet/sakrestiet, og fikk en god prat på spansk-engelsk med noen av folka. Veldig hyggelig.

På barnehjemmet blir det bare gøyere og gøyere. En av dagene blei jeg møtt med: "Hilde-Kriiiistin! Give me five!" Etter at jeg innførte dette begrepet har jeg blitt pent nødt til å "give me five´e" evt "kjimi kjaiv´e" alle ungene opptil flere ganger i løpet av en dag. "Tommel opp" er også en ny og hipp greie for dem. Prøvde å innføre "peace" og victorytegn, med blanda utfall. Oppdaget litt for seint av peace likner riktig mye på ordet "pis", som stadig blir brukt når ungene skal på do. "Quieres pis? Ønsker du å tisse?" Jaja.

Gunn Marit, Hilde-Kristin og Jesus

På vei ned med Cochabamba konstant i fleisen

Forrige helg var vi på helgetur til Cochabamba, en by 7 timer øst for La Paz. Var stas å være litt backpacker. Var på et gedigent marked med alt fra ullklær til høytalere til frukt til undertøy, spiste kyllingsuppe hos Marit- misjonær, drakk ferspressa appelsinjuice på hvert gatehjørne, gikk pilgrimsferd på 1250 trappetrinn opp til verdens største kristusstatue og spiste "Picomatchi" med kakkerlakk/gresshoppe på et veldig lokalt spisested.... Cochabamba var flatere, varmere, frodigere og kanskje helhetlig en penere by enn La Paz. Men alle var fornøyde med å komme tilbake til vårt kjære fascinerende La Paz. 

Olga og Gunnis salige stund i hjertet av Jesus

Deler av utsikten fra balkongen

Cholita og Cochabamba

Marked

Den siste uka har vi hatt "introuke". Da har vi vært rundt og besøkt mange av prosjektene som misjonsalliansen har i og rundt El Alto. Det har vært utrolig spennende. Har fått mye bedre innsikt i arbeidet som vi faktisk er en del av her nede, og sett at det funker! Vil nok bli i meste laget å legge ut om det her i et allerede litt i lengste laget innlegg. Men må likevel nevne et par minneverdige ting. Torsdag var vi på heldagstur til Sorata, nordvest for La Paz. Først besøkte vi en skole med ca 50 elever. Her hadde de laga skikkelig opplegg med stempla program og oppsatte stoler for at vi skulle være tilskuere (og etter hvert deltagere) til flaggheising og forestilling. Her var det diktlesing, nasjonalsang og taler. Vi avslutta det hele med "Alle fulger" etter ønske fra rektor om en norsk sang.. Den norske diktopplesinga greide vi på en eller annen måte å snike oss unna før det var tid for fotball og volleyball mot elever og lærere. Goood stemning:) Etterpå besøkte vi landsbyen på andre sida av den dype og spisse dalen. Her har innbyggerne fått rørlagt vann, i tillegg til penger og opplæring i blomsterdyrking og høne/eggproduksjon. Dagen blei her toppa av fotballkamp mellom oss og cholitaene i landsbyen. De spilte i fullt indianerantrekk, dvs skjørt, flippflopper og hatt, og med stor iver! Legendarisk.

Det som går igjen hos alle vi besøker, er at de er så takknemlige for at vi er der og det misjonsalliansen gjør. I tillegg får vi alltid gaver eller mat uansett hvor fattige folk er, og det er frekt å ikke ta imot. For mer info om arbeidet til misjonsalliansen, gå inn på www.misjonsalliansen.no. Anbefales! Her i Bolivia har arbeidet kommet så langt at bolivianere har inntatt det meste av lederrollene. Misjonærene sier at de bare er her for å "hjelpe litt til" og holde oppe kontakten med Norge. Sjefen over alle sjefer er feks en kvinnelig bolivianer.

Vel, takker alle som har holdt ut til siste slutt av dette innlegget. Satser på mer jevnlig oppdatering fra nå av.