To uker "overlevd"

Andre relative begrep: Rødt lys, fotgjengerovergang, kjørefelt, fortsatt tidspunkter.

Et utvalg av hva som har skjedd siden sist:
1. Jeg har starta å jobbe på barnehjemmet. Her er ungene fordelt på 8 småhus, "casitaer", med 15 stk i hvert. To "mammitaer" jobber 24timersvakter annahvert døgn, så de er relativt slitne når jeg kommer utpå dagen. Første dagen var ganske overveldende. 15 unger fra 3-10 år uten hemninger når det gjelder kontakt med nye folk gav meg grunn til å sjekke opp noen nye spanske uttrykk til neste dag: "Tror du han syns det var no digg?" "Si gjerne ifra litt før du må på do neste gang" "Det var vondt" "Utspekulerte unge"-det siste hviskende til meg selv i et bitte lite hemmelig hjørne. Men neste dag var utrolig mye bedre. Tror rett og slett det vil bli riktig trivelig! Blir stas å kunne kommunisere ordentlig med dem etter hvert.

2. Starta med spanskundervisning. Læreren min er 24 år og lingvistikkstudine. Skikkelig søt. I spansktimen i går tusla vi rundt i sentrum, i handlegater, kirker, museer og var innom fakultetet hennes. Vi blei rett og slett så close at det føltes naturlig med et strakarmbilde i "gamlegata". Hun har også lovt meg et møte med hundene sine, som er hennes liv. For å ikke la meg sitte på pinebenken inntil denne vakre dag, har jeg fått se opptil flere bilder og filmer av dem.

3. Kino: "min mors nye kjæreste" woho! -filmen vi fant som ikke var døbba. Da vi hadde kinosalen for oss selv, hadde vi store muligheter til egenutfoldelse.

4. Ridetur til "Moela del Diablo"/Djeveltanna. Fjellet som stikker opp i bakgrunnen på det første bildet i forrige innlegg. Jeg er i utgangspunktet bittelitt redd for hester, så var en smule nervøs. Følelser jeg hadde underveis var: livredd, skrekkslagen, frustrert, vondt i rompebeinet, livredd, tørst, kald, varm, anspent, overvelda, gira, fornøyd, til slutt på grensa til avslappa og med tankene andre steder enn på hest. Følelser jeg hadde i opptil flere dager i etterkant: Stølhet i lyske og rygg, visshet om utprega vaggende gange, uvisshet om jeg ville gjort det igjen, glad.  Det var en kul opplevelse. Rei på dritsmale stier med høl overalt. Det var rett og slett bare å legge ansvaret over på hesten. Hadde ingenting jeg skulle ha sagt.. Også var det jo helt utrolig kult landskap og utsikt over hele La Paz. Manglende bildedokumentasjon fra turen underveis skyldes en del av følelsene som preger lista ovenfor. Kvelden blei runda av med "This is it", vanvittig god stemning. Vi hadde alle venta på den rette anledningen for denne storfilmvisningen flere dager siden jeg kjøpte den for 3,50 Bolivianos (ca 3kr).

5. Møte i en lokal menighet på søndag. Ting vi fikk underveis: Bamseomfavnelse og kyss av møteverten, hodetelefoner med simultanoversetting til engelsk, applaus.

6. Hatt mitt første legebesøk i utlandet. Riktig trivelig. Har nemlig pådratt meg en søt forkjølelse som nekter å gi slipp. Mulige grunner til at jeg har havna i denne tilstanden: Barna på barnehjemmet har andre oppfatninger av intimgrenser og deling av kroppsvæske enn jeg er vant med, Temperaturen på Casa Alianza krever mer ullklær enn jeg har med meg, T-skjorte på en vindfull ridetur på 4000 moh var kanskje ikke helt heldig, Jeg finner ingen appelsinjuice som svarer til mine smaksløker, Allergi for ett eller annet i min nye tilværelse. Jeg har fått allergimedisin, hostesaft og nesesmørning, og imorra skal vi til turistgata og kjøpe ullklær, så da satser jeg på at jeg er i full gang igjen over helga!